Erfaringsstøtte

Mens det er gjort betydelige anstrengelser for å legge til rette for beslutningsstøtte i helsetjenesten ved at gjeldende kunnskap er lagt til grunn i IT-systemer som skal støtte legen i å velge rett i det kliniske arbeid, er mindre gjort for å støtte legenes og teamenes egen erfaring. Målet er å bygge IT-applikasjoner som med utgangspunkt i hyppig forekommende kliniske beslutninger med stort innslag av skjønn, genererer og analyserer data og presenterer dem for klinikerne slik at de kan lære av hvordan det er gått med pasientene etter egne beslutninger. Forskningsspørsmålet er om denne typen erfaringsstøtte leder til bedre og likere beslutninger.

Datainnsamling er gjennomført ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus (bruk av røntgen thorax ved bronkiolitt) i to virussesonger. Dataene fra første sesong er analysert og presentert for deltakende leger. Datainnsamling foregår også i ortopedisk avdeling (tema valg av operasjonsmetode ved lårhalsbrudd). Helse Øst bevilget midler for 2007 til videre utvikling av prosjektet, men siden disse ikke var tilstrekkelig til å ansette stipendiat, har vi gitt avkall på dem. Søknad ble også sendt Norges forskningsråd, men oppnådde ikke midler til tross for god bedømmelse. Foreløpig står vi overfor to større utfordringer: Det er vanskelig å få anledning til å integrere denne typen applikasjoner i DIPS. Data er derfor foreløpig samlet inn på papir, og det synes å være stor distanse mellom den store og gode viljen til å levere fullstendige data, og hva som faktisk skjer (for mange tilfeller blir ikke registrert). Ansvarlig for prosjektet er Fredrik A. Dahl og Pål Gulbrandsen.

KOLS i norsk smelteverksindustri

Ansatte i norsk smelteverkindustri har deltatt i en årlig helseovervåkning med registrering av luftveissymptomer og lungefunksjonen fra 1997 til 2002. Formålet med prosjektet er å kartlegge utbredelsen av KOLS i smelteverksindustrien, å finne ut om bestemte grupper av arbeidstakere er mer utsatt for å utvikle KOLS enn andre og hvilke type eksponering og hvilke eksponeringsnivåer som har betydning. Jūratė Šaltytė Benth bidrar fra HØKH. Studien ledes av Vidar Søyseth ved Ahus og Helle Laier Johnsen er stipendiat. Johnsen har sendt inn sin doktoravhandling. Tre artikler ble publisert i 2008.

Ullensakerundersøkelsen: Populasjonsbasert studie av muskel-skjelettplager

I 1990, 1994 og 2004 er det gjennomført populasjonsbaserte spørreskjemaundersøkelser til befolkningen i Ullensaker, med vekt på omfang og konsekvenser av muskel-skjelettplager. HØKH er blitt involvert for å bistå med analyse av de omfattende dataene. Dag Hofoss, Fredrik A. Dahl, Jūratė Šaltytė Benth og Pål Gulbrandsen arbeider med dette. Fem artikler ble publisert i 2008.

Optimalisering av legemiddelbehandlingen hos eldre innlagt for psykiske lidelser – en studie av legemiddelrelaterte problemer

Prosjektet gjennomføres av seksjonsoverlege Bernard Lorentzen og forsknings- og fagutviklingskoordinator Kari Midtbø Kristiansen ved Alderspsykiatrisk avdeling Søndre Borgen, Diakonhjemmet sykehus, under ledelse av avdelingssjef dr.med Lars Tanum. Omfattende medisinske og psykologiske tester utføres på pasientene for å kartlegge medisinbruk og bivirkninger, samt måle effekten av behandlingen som utføres. Fredrik A. Dahl bistår med statistiske analyser.

Kjønn og makt i lege-pasient samtaler om livsstil i sykehus

Store samfunnsendringer har endret rammen for lege-pasient konsultasjonen de siste tiårene. Blant annet har sykdomspanoramaet endret seg fra infeksjonssykdommer til utfordringene knyttet til kronisk sykdom, livsstilssykdommer og problemer forbundet med økningen i en aldrende befolkning. Vi har liten kunnskap om hvordan sykehuslegene har tilpasset seg endringene. Prosjektet tar utgangspunkt i det videobasert observasjonsmateriale av lege-pasient konsultasjoner som er innsamlet i prosjektet "Bedre klinisk kommunikasjon på sykehus" (se tidligere). Hensikten med studien er å studere hvordan kjønn og makt - og skyld og skam - kommer til uttrykk i lege-pasient kommunikasjon om pasientens levevaner, sykdomsmestring og behov for livsstilsendringer knyttet til tobakk, alkohol og overvekt. Dr. philos og forsker Anne Werner er ansvarlig for delstudien, som ennå mangler ekstern finansiering.

Konsekvenser av AUR-vedtak

I henhold til regelverket rundt såkalte AUR-vedtak (vedtak om å avstå fra livreddende behandling) skal vedtaket ikke føre til at annen behandling avsluttes eller ikke iverksettes. HØKH bistår legene Christer Mjåset, Ole Morten Rønning og Bente Thommessen ved nevrologisk avdeling, Ahus. Én artikkel ble publisert i 2008.

Optikerpraksis og diabetes

Vibeke Sundling ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høyskolen i Buskerud gjennomfører en doktorgradsstudie som tar sikte på å kartlegge norsk optikerpraksis, med særlig vekt på håndtering av pasienter med diabetes. Prosjektet skjer i samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og øyespesialister ved Ullevål universitetssykehus og Haukeland sykehus. Prof. emeritus Jak Jervell og professor Jørund Straand ved IASAM er biveiledere. To artikler ble publisert i 2008, og doktoravhandlingen er på det nærmeste ferdig. Pål Gulbrandsen er hovedveileder.

Bedre alderspsykiatri. Utvikling av instrument for innhenting av brukererfaringer i alderspsykiatrien

Pasienters rett til brukermedvirkning er lovfestet i Norge. Innhenting av brukererfaringer er en viktig del av kvalitetsutviklingsarbeidet. Det er utviklet en rekke instrumenter for innhenting av pasient-/brukererfaringer, men det finnes i dag ikke et egnet instrument for dette i alderspsykiatri. På bakgrunn av en pilotstudie, hvor vi innhentet pasienterfaringer i alderspsykiatrisk avdeling på Ahus, har vi utviklet et nytt, tilpasset instrument for innhenting av brukererfaringer for denne pasientgruppen. Prosjektet gjennomføres i Alderspsykiatrisk avdeling på Ahus. Prosjektansvarlig er Ingrid Fjellestad. Torleif Ruud, Anne Werner og Hilde Lurås er faglig ansvarlige og fungerer som veiledere i prosjektet. Prosjektet ble funnet støtteverdig til strategiske midler i sykehuset i 2008.

Felles akuttmottak (FAM) ved Sykehuset Asker og Bærum (SABHF)

Fra mars 2006 ble alle ikke elektive henvendelser til helsetjenesten sluset gjennom et felles akuttmottak for første- og andrelinjetjenesten i de to kommunene Asker og Bærum. Forskningsprosjektet har både et ansatt- og et pasientperspektiv. I pasientstudien er det fokusert på eldre og skadepasienter. To masterstudenter ved HELED (Kristian Thybo og Karin Rønning) er i gang med masteroppgave med utgangspunkt i ansattstudien. Anne Werner skal veilede det kvalitative arbeidet. Hilde Lurås er ansvarlig for den kvantitative delen, Fredrik A. Dahl og Jūratė Šaltytė Benth bidrar.

En forløpstudie av trygdeforhold etter kreftbehandling

Gjennom kobling av data fra Kreftregisteret og Forløpsdatabasen Trygd (FD-trygd) studeres trygdeforhold hos kreftpasienter. For en rekke vanlige kreftformer vil bl.a. sykmeldingstid per år etter primærbehandling, omfang av og tid til ulike pensjoner og stønader og endringer i familieinntekt bli studert. Prosjektet er et postdoktorprosjekt for Sævar Berg Gudbergsson og er forankret på Kreftklinikken, Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF. Alv A Dahl, Hilde Lurås, Fredrik A Dahl og Jūratė Šaltytė Benth deltar i prosjektet.

Evaluering av fastlegeordningen

Hilde Lurås samarbeider med Tor Iversen og Geir Godager på HELED om studier av fastlegens adferd. Dette er fortsettelsen av arbeid som ble startet opp i forbindelse med implementeringen og evalueringen av fastlegeordningen. Artikkel om offentlig legearbeid er publisert, artikkel om legebytter revideres. Dette arbeidet videreføres i forbindelse med koblingen av fastlegedatabasen og reseptregisteret (se prosjektet Medisinforbruk hos eldre). Denne koblingen gir mulighet for å studere fastlegens portvaktrolle og samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten.

Betalingsordning for utskrivingsklare pasienter

Hilde Lurås deltok i arbeidet med evaluering av sykehusreformen. I etterkant av evalueringen ble det gjennomført en analyse av effekten av betalingsordning for utskrivingsklare pasienter (bøter). I analysen konkluderes det med at om ordningen med bøter skal bestå må de være større enn dagens sats, samt at ordningen må tre i kraft fra den dagen pasienten er utskrivningsklar og ikke som i dag, etter 10 (7) dager. Artikkelen er sendt inn til et økonomitidsskrifter og er et samarbeid mellom Hilde Lurås, Tor Helge Holmås, Egil Kjærstad og Odd Rune Straume (alle ved SNF Bergen/Rokkansenteret/HEB).

Duodopa treatment – Comparative quality of life

Nevrologisk avdeling Ahus har vært foreganger for innføring av behandling med intraduodenal levodopa for komplisert Parkinsons sykdom i Norge. Behandlingen er tidligere ikke direkte sammenlignet med andre alternative behandlinger for samme pasientkategori. Prosjektet sammenligner livskvalitet målt med validerte instrumenter ved pasienter behandlet med de forskjellige alternative behandlingsmåtene. Prosjektleder er Christofer Lundqvist. Samarbeidspartnere internt på Ahus er Antonie Beiske, Trond Nysted og Elen Cathrine Egebakken. Eksternt: Parkinson registeret i Oslo ved Overlege Steinar Vilming, Ullevål og nevrologisk avdeling Rikshospitalet ved prof Espen Dietrichs og Dr Mattias Toft. Delvis finansiert via Ahus-interne strategiske midler. Datainnsamlingen er avsluttet, analyse pågår. Beregnes avsluttet tidlig i 2009.

Helseøkonomisk studie av intraduodenal behandling med levodopa

Behandlingen er under utprøving ved avansert Parkinsons sykdom, og er kostbar. Studien er en sammenligning av livskvalitet og kostnad (QALY) under et år av intraduodenal levodopa-behandling mot kostnad siste tiden før behandlingen ble oppstartet. Prosjektleder er Christofer Lundqvist. Samarbeid med seksjonsoverlege Antonie Beiske, Overlege Trond Nysted og Overlege Elen Cathrine Egebakken ved nevrologisk avdeling, Ahus. Prosjektet er eksternfinansiert og løper over tre år. Inklusjon av pasienter er avsluttet, oppfølging av siste pasient avsluttes sommeren 2009. Ekstern samarbeidspartner er Ivar Sønby-Kristiansen.

Hodepine hos barn

Et arbeid bygget på barns symptom-dagbøker og samlet inn av Jocelyne Clench-Aas i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er tidligere blitt analysert og en artikkel publisert. Data har nå blitt innsamlet for validering av dagboken i samarbeid med Eyvind Rugland, barneavdelingen og nevrofysiologisk avdeling, Ahus. Datainnsamling er avsluttet i 2008 og analyse pågår. Christofer Lundqvist og Dag Hofoss bidrar.

Kronisk tensjonshodepine

Kronisk hodepine gir mye lidelse og kostnader. Tidligere er migrene relativt mye studert. Hva gjelder kronisk tensjonshodepine finns få studier og de fleste er selektert materiale fra hodepineklinikker og ikke relevant for populasjonen. Vi har undersøkt et utvalg av 30 000 pers fra Akershus i alder 30-44 år for kronisk tensjonshodepine. 633 av drøyt 900 identifiserte kronikere er blitt klinisk undersøkt og intervjuet. Mye data er blitt innsamlet vedr. hodepinekarakteristika, medikamentbruk, livskvalitet, bruk av helsetjenester, personlighet, andre sykdommer. En oppfølgingsdel og en randomisert placebokontrollert studie av kortisonassistert medikament-avvenning inngår. Prof. Michael Russell, Hodepinesenteret, Ahus, er prosjektleder i studien. Seniorforsker og post doc Christofer Lundqvist er hovedveileder for stipendiat. Ragnhild Berling-Grande og biveileder for Kjersti Aaseth. Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst.

Hva koster et fall?

Hilde Lurås har vært veileder på en masteroppgave ved fysioterapeut Liv Hektoen ved Institutt for helsefag, UiO. Oppgaven beregnet hva det koster samfunnet at gamle faller, samt beregnet kostnader ved en forebyggende intervensjon bestående av styrke- og balansetrening. Med utgangspunkt i kostnadseffektanalyse konkluderte analysen med at det nesten er dobbelt så dyrt å behandle som å forebygge fall. Masteroppgaven er omarbeidet til en artikkel i samarbeid med Liv Hektoen og Eline Aas. Artikkelen er akseptert for publisering i Scandinavian. Journal of Public Health og er nå inne i siste revisjonsfase.